I likhet med stiftelsene er foreninger selveiende instusjoner. Dette skiller dem fra ulike selskapsformer.

I motsetning til stiftelser har imidlertid foreninger medlemmer som i kraft av sitt medlemskap normalt kan gjøre demokratiske rettigheter gjeldende på stiftelsens Årsmøte. I Norge har vi ingen generell foreningslov slik vi for eksempel har for stiftelser. Foreningene er heller ikke underlagt et eget tilsyn slik stiftelsene er. Det gjelder imidlertid en rekke ulovfestede krav til forvaltningen av foreningens kapital, realiseringen av foreningens formål samt organisering av virksomheten.

En utredning med forslag til lov om foreninger finner du her

Vi hjelper gjerne til dersom din foreningen ønsker juridisk bistand.

 

Særlig om forbund

I Norge er det ikke uvanlig at foreninger samarbeider på ulike måter. Samarbeidet kan være organisert i en sammenkjedet foreningsstruktur der en eller flere foreninger er medlemmer i en eller flere andre foreninger eller at en enhet inngår som et organ for andre ledd i organisasjonen.   Organisasjonen på toppen av en slik samkjedet organisasjonsstruktur omtales gjerne som forbund. 
Et forbund av foreninger kan også være medlem av et større forbund. Som eksempel kan nevnes Norges Skiforbund som er medlem av Norges Idrettsforbund. Skiforbundet har ca 180 000 medlemmer. Idrettsforbundet har 1,9 millioner medlemmer og innbefatter f.eks Norges Fotballforbund, Norges Håndballforbund, Norges Friidrettsforbund osv. Som medlem av Skiforbundet blir man også medlem av Idrettsforbundet. Det samme gjelder de andre særforbundene under Norges Idrettsforbund. 
På Forbundets årsmøter møter gjerne valgte representantene fra Underenhetene med stemmerett og gjør demokratiske rettigheter gjeldende, ikke de enkelte medlemmene av underenhetene direkte (skjønt det er eksempler på det også). Representantenes mandat er fastsatt gjennom vedtektsfestede representasjonsordninger. 
I tillegg til idrettsbevegelsen er også politiske parti og organisasjonene i arbeidslivet regulertgjennom Forbund. I tillegg kan nevnes Norges Røde Kors, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon og Norske Kvinners Sanitetsforening.  
Man snakker gjerne om Hovedforeninger og Underforeninger i en og samme kjede. 
Når man bruker begrepet Forbundet sikter man fra tid til annen både til Hovedforeningen og Underforeningene. Andre ganger sikter man kun til Hovedforeningen.   
I slike organisasjoner kan det oppstå en rekke rettsspørsmål f.eks.:


• Er en enhet medlem i Hovedforeningen eller er tilknytningen løsere?
• Er enheten en egen juridisk person eller kun et organ for en annen enhet?
• Hvilken autonomi har Underforeningen i forhold til Hovedforeningen når det gjelder rettigheter og plikter?
• Har Hovedforeningen rett til å stilles krav til Underforeningens vedtekter og å endre dem?
• Har Hovedforeningen instruksjonsmyndighet overfor underforeningen?
• Kan Hovedforeningen omgjøre vedtak fattet av Underforeningen?
• Kan Hovedforeningen ekskludere medlemmer i Underforeningen? 


Utgangspunktet er at svaret på disse spørsmålene må bero å en tolkning av Hovedforeningens og Underforeningens vedtekter. Ikke sjelden er imidlertid spørsmålene ikke løst i vedtektene. Man må da søke å finne svar i ulovfestet foreningsrett.  
Siden det er sparsomt med rettspraksis på området vil juridisk teori spille en sentral rolle.  Det sentrale verk om foreningers rettsforhold i Norge er: 
Geir Woxholth: Foreningsrett 

Vi hjelper gjerne til dersom din foreningen ønsker juridisk bistand.